UTROP 10.10.2022

Navnet på Norges versjon av denne viktige dagen gjør at den mister slagkraft, skriver Cecilia G. Salinas i dette innlegget. 

Den 10. oktober hvert år markeres Verdensdagen for psykisk helse. Målet er å øke bevisstheten om psykisk helse rundt om i verden og for å mobilisere innsats og støtte til de som opplever psykiske problemer. World Federation for Mental Health valgte temaet «Gjør mental helse og velvære for alle til en global prioritet» for årets markering. Kampanjen anerkjenner at psykisk helse produseres sosialt, og god psykisk helse eller fravær av det er fremfor alt en sosial indikator som krever samfunns- så vel som individuelle løsninger.

Norge avsløres av ordvalg

Slik jeg skrev den 10. oktober 2020 i Utrop, fortsetter Norge å avpolitisere budskapet i verdenskampanjen for psykisk helse. I år, som tidligere år, har den norske organisasjon Mental Helse i samarbeid med Helsedirektoratet valgt et annet fokus og «Gjør mental helse og velvære for alle til en global prioritet» ble i Norge erstattet med «Løft blikket». 

Det er kjent at språket har definisjonsmakt. Måten vi velger å ordlegge oss gjenspeiler de sosiale forholdene i samfunnet, og at språk kan bidra til å endre eller opprettholde maktrelasjoner.  I en tid der forskningen viser at ulikhet i Norge øker, er det underlig at det i Norge nok en gang velges å avpolitisere fokus i Verdensdagen for psykisk helse.

Arenaene vi møtes på

Om det nå er slik at fokus på og ansvar for de globale utfordringene skal velges bort, er det jo heller ikke slik at det mangler på utfordringer i Norge heller. 

Det er selvfølgelig viktig å jobbe for å skape empati og normalisere samtaler som omhandler psykisk helse på individuelt nivå. Vi lever tross alt i et samfunn preget av en kultur basert på individualisme, og vi vet at overlevelse og velvære krever et fellesskap og tilknytning. Og det er viktig å øke bevissthet om at alle i samfunnet har et ansvar overfor sine medmennesker. Imidlertid, slik det står beskrevet på hjemmesiden til Verdensdagen Norge, trengs det en infrastruktur for å muliggjøre dette. Det trengs flere arenaer til å møtes på tvers av generasjoner, kulturer, personligheter, meninger og erfaringer «Møteplasser er og blir samfunnets puls, og er viktig for det store fellesskapet». Disse møteplassene er bibliotekene, arbeidsplasser, kulturhus, nabolagskafeer, klasserom og ungdomsklubber. 

Psykiske plager en graverende helseutfordring

I en tid der de økonomiske forskjellene øker raskt, der stadig flere barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er det blant annet nødvendig å investere i alle sider av barns oppvekst for å motvirke at sosial ulikhet i oppveksten overføres til voksenlivet. 

Å FORBEDRE DET OFFENTLIGE TILBUDET INNEN MENTAL HELSE KAN IKKE GJØRES UTEN AT DET PRIORITERES OG FINANSIERES DERETTER

Fritidsklubbene spiller en viktig rolle i arbeid for bedre folkehelse. Likevel nedprioriteres stadig slike tilbud, og de som fortsatt eksisterer er underfinansiert. Det samme skjer med fødselsomsorgstilbud. Istedenfor at de opprustes for å sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid, for å forebygge fødselsdepresjon, nedlegges de. Dette er kun noen av mange eksempler. 

Psykiske plager er blant vår tids største helseutfordringer og har enorme økonomiske og helsemessige kostnader for samfunnet. I følge Folkehelseinstituttet tok 658 nordmenn sitt liv i 2021 og aldri før vært så mange av dem vært i alderen 25-29 år. 

Ifølge Uevo-studien, har 20 prosent av barn og unge i Norge opplevd en eller flere former for vold og seksuelle overgrep innad i kjernefamilien eller fra nærstående. Personer som er vokst opp med denne slags vold plages av traumepåminnere, og forskningen viser at de nevrologiske effektene av traumer er mange.

Vi trenger politisk vilje

Derfor er det internasjonale temaet «Gjør mental helse og velvære for alle til en global prioritet» mer relevant for den nasjonale markeringen. Psykisk folkehelse trenger mer enn et individualisert fokus. Vi trenger en bedre psykisk helsepolitikk, slik at ulikhetsskapende prosesser og mekanismer stoppes. Det trengs investeringer, fra fødselen inn i voksenlivet og for våre eldre, slik at alle kan oppleve mest mulig like betingelser for et godt liv – uavhengig av familiebakgrunn, livssituasjon og alderdom.  

Den nasjonale markeringen av Verdensdagen for psykisk helse kunne ha vært en ypperlig mulighet til å øke bevissthet om at det norske psykiske folkehelsenet trenger systematisk, politisk og strukturelt arbeid. 

La meg derfor insistere, slik jeg gjorde for to år siden: Å forbedre det offentlige tilbudet innen mental helse kan ikke gjøres uten at det prioriteres og finansieres deretter. Det er nettopp derfor det er viktig å holde på temaet som Verdensføderasjonen har valgt for 2022. La oss bruke denne dagen og resten av året til å stille våre folkevalgte til ansvar og kreve at velferdsstaten rustes opp, ikke svekkes. Det trengs politisk vilje til å styrke kunnskapen, kvaliteten og forskningen i psykisk folkehelsearbeid og i statens tjenester.