Av Cecilia G. Salinas, Maria Guzmán-Gallegos og Astrid Stensrud (Klassekampen 22.04.2021)
VIKTIGHETEN AV Å SE VERDEN I SAMMENHENG OG FRA ULIKE VINKLER
Å undersøke hvordan koloniseringsprosesser har påvirket verdens historie, og hvordan koloniale relasjoner fortsetter å påvirke dagens samfunn, er viktig. Intensjonen til Bjørn Vassnes, i kommentar i Klassekampen 8. april, er derfor god. Vassnes’ innlegg illustrerer imidlertid behovet for nyansert historisk kunnskap og økt satsing på samfunnsfag.
Bjørn Vassnes skriver at “Latin-Amerika ble for det meste kolonisert av spanjoler, som tok med seg samfunnsordenen hjemmefra, der kongen og jordeiere monopoliserte rikdommene og lot andre jobbe for seg. I de nordamerikanske koloniene, derimot, ryddet og dyrket man jorden selv”. Vassnes hevder at Latin-Amerika er langt fattigere enn USA og Canada fordi Latin-Amerika ble kolonisert av spanjoler som ikke var vant til demokratiske institusjoner. Derfor har den sørlige delen av kontinentet, ifølge Vassnes, endt opp med udemokratiske og dysfunksjonelle økonomier. Innlegget avspeiler dessverre ikke bare en vanlig analyse av Latin Amerika i norske aviser, men det fremmer også feilaktige påstander og gir en problematisk forklaring av sosiale prosesser basert på enkle og deterministiske årsak-effekt-sammenhenger.
Vassnes’ premisser baserer seg på en overforenklet dikotomi mellom nord og sør det amerikanske kontinentet, spanske og britiske erobrere, fattigdom og rikdom. Latin-Amerika består i dag av rundt 20 selvstendige nasjoner. Hvert land har sin komplekse historie med ulike bølger av kolonialisme fra ulike europeiske land, fra erobringen på 1500-tallet og frem til i dag. Disse historiene viser at det er umulig å trekke opp en årsakssammenheng mellom spansk og britisk kolonisering og demokrati og ikke-demokrati. Hans diskusjon tar utgangspunkt i at et helt kontinent er delt i to, mens virkeligheten er mer kompleks enn det. Hva med landene i Mellom-Amerika som var britiske kolonier? Hvordan kan vi si at det engelske monarkiet var mer demokratisk enn andre monarkier? Hva med engelsk nedslaktning av urbefolkning i det som i dag er USA og Canada? Hvordan forstår Vassnes den engelske deltakelsen i den nord-atlantiske slavehandelen? Kolonialisme i Latin Amerika fra Spania, Portugal, Frankrike, Nederland og Storbritannia må sees i sammenheng med kolonialisme i Afrika og Asia.
Det er dessuten uklart hvilken kolonial periode Vassnes refererer til. Kolonialismen i Latin Amerika har hatt flere bølger, og engelske interesser har ikke vært fraværende i Sør-Amerika. Dette gjelder ikke bare Nicaragua, slik han skriver «Det eneste landet i Latin-Amerika som ble kolonisert av både spanjoler og briter». Et eksempel er den såkalte trippelalliansekrigen (1864–1870), den blodigste krigen i Sør-Amerika der Argentina, Brasil og Uruguay allierte seg mot Paraguay der britiske økonomiske interesser spilte en avgjørende rolle. Paraguay var i 1860 en økonomisk makt i regionen, etter krigen og fram til i dag er Paraguay en av de fattigste land i kontinentet. Et annet eksempel er Patagonia hvor engelske, walisisk og irske kolonier ble etablert gjennom 1800-tallet. De første irene kom til chilensk Patagonia allerede i 1520.
Vi kan heller ikke glemme Nord-Amerikas innblanding i Latin-Amerika i moderne tid. Dermed kan vi ikke forstå dagens situasjon i hele kontinentet isolert fra imperialisme og verdensøkonomien. Fattigdom, mangel på demokrati og økende ulikhet kan ikke forklares med enkle kausale sammenhenger. Å forstå koloniale forholde krever kontekstualiserte og nyanserte historiske og samfunnsanalyse som får fram hvordan noen land gjorde seg rike ved plyndring, slaveri og intern kolonialisme (utnyttelse kommer ikke bare utenfra, men fra maktelitene i landene). Voksne og barn trenger å lære det.
