Tekst: Solveig Mikkelsensolveig.mikkelsen@khrono.no
Publisert 17.11.2024 – 19:16 Sist oppdatert 19.11.2024 – 11:49
Cecilia Salinas sier hun elsker forskning. Samtidig har hun kjent på alle kravene som stilles for å gjøre det bra i akademia. Postdoktoren er 45 år og går fra den ene midlertidige stillinga til den andre.
— Der er et press på å produsere. Jeg driver i perioder rovdrift på meg selv. Det er veldig få jobber og vi må bare stå på i en knallhard konkurranse, forteller postdoktoren ved Universitetet i Oslo.
Forsker på emosjonelt arbeid
Erfaringene til Salinas stemmer godt overens med ny forskning. Tale Steen-Johnsen, Irene Trysnes og May-Linda Magnussen har nylig publisert en forskningsartikkel om emosjonelt arbeid i et nyliberalt universitet preget av konkurranse og målemetoder. Artikkelen er en del av et større forskningsprosjekt FEMPROF, som undersøker hva som hindrer likestilling og mangfold i akademia (se faktaboks).
FAKTA
Emosjonelt arbeid
I den publiserte artikkelen intervjuet forskerne sju kvinnelige akademikere som er fast ansatt i et middels stort universitet. Det har hatt universitetsstatus bare i noen få år. Universitetet er kjent for å ha høye forventninger for å få tilfredse studenter, og bruker indikatorer for å måle karriereutvikling. Kvinnene i forskningsartikkelen hadde vært sykmeldt og ble intervjuet om perioden før og etter sykmelding.
— Vi trekker på internasjonal forskning som er opptatt av å tematisere hva som skjer med vårt indre følelsesliv i et nyliberalt akademia, sier Steen-Johnsen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
Kravene fra slike nyliberale universiteter handler om å være produktive, ha kontroll, være lovende, ovenpå og engasjert, ifølge Steen-Johnsen.
— Da blir det viktig å opptre i tråd med disse kravene og skjule hvordan kvinnelige akademikere egentlig har det.
LES HELE ARTIKKELEN HER:
