Cecilia G. Salinas (Postdoktor i sosialantropologi og kunstner)
Den chilenske kunstmaleren Robinson Avello Ayala var i Norge første uken i juli og malte to murvegger i Oslo. Veggmaleriene ble laget for å markere at det er 50 år siden general Augusto Pinochet gjennomførte et blodig militærkupp mot den demokratisk valgte sosialistiske presidenten Salvador Allende i Chile. Mellom 4. september og 1. oktober vil chilenere i Norge, solidaritetsgrupper for Chile og fagforeninger markere dette med kultursamlinger, konferanser og debatter.
Jeg møter kunstneren denne juli ettermiddagen på Gartnerløkka, der han står og maler sammen med Hernán Rojas, Ayalas gode venn i Norge og en chilener som selv måtte flykte til fra militærdiktaturet på 70-tallet. I Platous gate er Ayala, med hjelp av Rojas, godt i gang med malingen. Hovedmotivet er mapuchefolket, Patagonia-området sør i Latin-Amerika og kampen mot Statkraft som står for utbyggingen av vannkraft i Pilmaiquén-elven.
Avello Ayala presenterer seg som del av 80-generasjonen, den radikale generasjonen som sto imot militærmakten. Siden slutten på Pinochet-diktaturet har han utført et stort antall kunstneriske intervensjoner i offentlige rom i Chile, Argentina og Bolivia. Veggmaleriene er ikke bare politiske, men folkelige, sier han. Gateveggene har gitt ham muligheten til å formidle motstand og sosial kamp, samtidig som de er et pedagogisk verktøy som viser måter å skape fellesskap og likhet.
«Han tar kunsten dit de som ikke har tilgang til kunstgallerier befinner seg»
«Jeg åpner et rom så et barn kan male, en gammel mann kan male, en person som aldri har malt, kan male. Jeg inviterer. Jeg lar rommet stå åpent, hvis noen vil male, maler hun. Det er noe dialogisk i et veggmaleri. Noen kommer og spiller musikk og danser mens vi maler. Hvis noen vil synge, synger de. Det er en del av maleaktiviteten. Veggmaleriet er et kollektivt, integrerende arbeid. Hvis et barn kommer hit, tar han en pensel, jeg sier til ham, vil du male? Gutten gjør bitte litt, så går han. Men om to eller tre dager går han forbi og ser den lille flekken han skapte. Han gjorde det, det er en del av ham. Så, dette er også en måte å formidle kunst eller kunstneriske uttrykk».
Gatekunst har ulike roller i ulike kontekster. Ayala forteller at veggmaleriene hans er malt på tradisjonelt vis, med akryl og pensel. Han tar kunsten dit de som ikke har tilgang til kunstgallerier eller museer, befinner seg. Veggmaleriet i Gartnerløkka er fullt av symboler. Ayala peker på en mann på en hest. Det er Lautaro, en mapuche som ledet opprøret mot de spanske erobrerne i dagens Chile på 1550-tallet. Så ansiktet til en Machi, en kvinnelig åndelig leder, en hest, en puma, en kondor og en vulkan – sentrale elementer i mapuches verden, i materiell og symbolsk forstand. Vulkanens hode er en kvinne som feller en tåre som etter hvert blir til en elv, som tørker ut på grunn av den kapitalistiske utvinningen.
Med farger og latter inviterer Avello Ayala de som passerer Gartnerløkka til å ignorere avstanden til noe som kan virke fjernt. Han vil at tilskuere skal se forbindelser i en global verden med akutte utfordringer som krever alles solidaritet og engasjement.
