Artikkel publisert på Utrop
Bokbransjen ønsker seg flere lesere, men for å engasjere nye lesere må de gjøre seg relevante for lesernes livserfaringer, skriver Cecilia og Veronica Salinas i denne kommentaren.
I et innlegg i VG 21.10.20 kommenterer Aon Raza Naqvi at manglende mangfold i forlagsbransjen må sees i sammenheng med spørsmål om språk, arbeidsinnvandring og underklasse. Naqvi mener at tredjegenerasjoneninnvandrere i motsetning til første, ikke føler seg som gjester i landet: de er sterkere språklig, har sterkere tilhørighet og er mer rakrygget.
Bokbransjen må rette opp skjevheter
Vi kjenner ikke til forskning på landsbasis som kan støtte denne antakelsen, men vi representerer selv gruppen av førstegenerasjonsinnvandrere og kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Vi er født og oppvokst i Argentina, flyttet til Norge som voksne, lærte norsk som voksne og opplevde sosial mobilitet som voksne. I vårt nettverk finnes det mange med lignende historie.
Derfor mener vi at svaret på mangelen på mangfoldige perspektiver i bokbransjen er sammensatt, men at det ikke må startes med å lete etter dette blant statsborgernes tilhørighet, språkkompetanse og selvtillit. Det må heller fokuseres på bokbransjens ansvar til å rette opp de strukturelle skjevheter som fører til at noen grupper er underrepresentert som redaktører, forfattere, og i fortellinger som publiseres.
Inkludering av nye stemmer forsterker demokratiet
I samme artikkel som Naqvi uttaler seg, sier Heidi Austlid, ny leder i Forleggerforeningen, at foreningen har startet arbeidet med å bevisstgjøre forlagene. Dette er et veldig positivt initiativ, og vi håper på at det ikke forblir ord, men tiltak som iverksettes.
Som samfunnsengasjerte forfattere av skjønnlitteratur og sakprosa og formidlere, kunstnere, forskere og førstegenerasjonsinnvandrere synes vi at det er alvorlig at det hverken rekrutteres folk med minoritetsbakgrunn og mangfoldskompentanse, eller inkluderes fortellinger og perspektiver som er annerledes enn det som antas å være majoritetens kultur og de estetiske hovedstrømninger.
Nye stemmer med andre erfaringer enn majoritetens, kan ha med seg et annerledes kunstsyn. Ved å inkludere nye stemmer, blikk, uttrykk og erfaringer fra ulike folk med alternative verdensbilder, får vi ikke bare en rikere norsk litterær verden som når flere lesegrupper, men vi gir da også næring til og forsterker demokrati og fellesskap ved å tilby bøker for alle og ikke bare for noen.
Kvotering er effektivt – enn så lenge
Bokbransjen ønsker seg flere lesere, men for å engasjere nye lesere må denne bransjen gjøre seg relevante i forhold til lesernes livserfaringer og kunstopplevelser. Dette kan oppnås ved å skape et bredere mangfold i norsk produksjon, formidling og fortellinger.
Det må rekrutteres bredt slik at redaktører gjenspeiler mangfoldet i lesegruppene
Det handler om å jobbe målrettet for mer åpenhet for forskjellige kunstneriske uttrykk og minoritetsperspektiver. Det må rekrutteres bredt slik at redaktører gjenspeiler mangfoldet i lesegruppene. Det er ikke nok å vise velvilje og si at bransjen er åpne for mangfold eller legge i stillingsannonsene at søkere med minoritetsbakgrunn oppmuntres til å søke. Bokbransjen må rekruttere aktivt.
Det finnes potensielle redaktører med minoritetsbakgrunn som kan rekrutteres. Dersom arbeidslivsforskning viser at vi tar feil, må det i så fall satses på å utvikle denne redaktørkompetansen, for eksempel gjennom kvotering og stipender.
Vi er klar over at det er uenighet om kvoteringsordninger, men vi mener den lange kvinnekampen for likestilling viser at kvotering er en effektiv metode inntil det kommer en tid hvor spørsmål om bakgrunn blir irrelevant.
Berik den norske litteraturen og skap inkludering
Når det gjelder stipender, er, så vidt vi vet, Norsk Barnebokinstitutt de eneste som deler ut stipender til studenter med minoritetsbakgrunn som går på deres forfatterstudier. Vi lurer på om bokbransjen kunne benyttet seg mer av denne ordningen.
Vi tror at arbeid med mangfoldige team i manusutvikling, samarbeid med rådgivere med minoritetsbakgrunn og dialog med lærere, barnehageansatte, forskere, ulike lesergrupper, målgrupper og oversettere med minoritetsbakgrunn er veien å gå.
Gjensidig dialog vil føre til at nye stemmer og perspektiver finner veien inn, og beriker den norske litteraturen. En forpliktende og målstyrt endring i bokbransjen kan bidra mye til å skape inkludering, toleranse, respekt og dialog i det norske samfunnet.
